Høyt blodsukker ved diabetes: tegn og råd i hverdagen
Økt blodglukose handler om når andelen blodsukker inne i blodbanen er større sammenlignet med systemet trenger nytte av. Situasjonen beskrives som forhøyet blodsukker samt oppstår ofte som ofte relevant blant mennesker som har diabetes type 1.
Blodsukker brukes som næring til kroppens celler. For blodsukkeret skal tas fra blodet og inn i cellene, bruker kroppen signalstoffet insulinet. Hos personer med type 1-diabetes danner kroppen nesten ikke insulin. Når man har type 2-diabetes virker kroppens insulin gjerne mindre effektivt, og bukspyttkjertelen kan produsere tilstrekkelig insulin.
Hva skjer når blodsukkeret blir høyt?
Høyt blodsukker kommer hvis kroppen ikke bruker glukose effektivt nok. Det vil ofte skje som følge av at kroppen mangler insulin, fordi insulinet ikke virker, og når kroppens behov etter blodsukkerregulering stiger.
Et viktig faktum handler om på at forhøyet glukose ofte ikke føles umiddelbart. Flere kan leve sammen med høye verdier med få tegn. Av den grunn blir egenmåling avgjørende, ikke minst for personer som har diabetes.
Glukosenivået varierer gjennom måltider, aktivitet, søvn, belastning, sykdom, medisiner samt kroppslige endringer. Det betyr at man kan ha forhøyet blodsukker selv om man prøver å leve balansert.
Vanlige symptomer på høyt blodsukker
Plagene ved forhøyet blodsukker kan komme gradvis. Enkelte kjenner nesten ingenting, samtidig som flere kjenner tydelige forandringer. Det vil ofte gjøre at tilstanden blir gradvis.
Hvis høyt blodsukker fortsetter over tid, kan symptomene oppleves tydeligere. Ved alvorlig forhøyede målinger vil det kunne komme forvirring. Disse tegnene kan tyde på være farlige situasjoner, og bør du here søke lege uten å vente.
Derfor kan glukosen stige
Forklaringene til høyt blodsukker vil kunne handle om mange forhold. For mennesker med diabetes er forholdet mellom karbohydrater, behandling, trening samt kroppens reaksjoner bli sentral.
Under sykdom skiller organismen ofte mer hormoner. Slike reaksjonene vil kunne føre til at blodsukkeret blir høyere, også hvis du inntar lite. Av den grunn er perioder med infeksjon særlig krevende for mennesker som har diabetes.
Slik henger diabetes og blodsukker sammen
Diabetessykdom kjennetegnes av at kroppen glukosenivået kan bli forhøyet fordi insulineffekten svikter. Samtidig finnes det variasjoner mellom diabetes type 1 og type 2.
Hos personer med diabetes type 1 danner bukspyttkjertelen lite eller ikke eget insulin. Derfor trenger insulin brukes daglig. Når behandlingen er utilstrekkelig, kan glukosenivået øke tydelig. Ved for lite insulineffekt kan produsere syrestoffer, noe kan føre til syreforgiftning, en mulig akutt tilstand.
Ved diabetes type 2 er utfordringen gjerne dårligere virkning av insulin. Dette betyr at hormonet ikke fungerer effektivt nok. Over tid vil bukspyttkjertelen i tillegg danne ikke nok insulin. Da kan blodsukkeret holde seg ustabilt, særlig etter matinntak.
Når bør du måle blodsukkeret?
Kontroll av glukose er ett viktig hjelpemiddel for mennesker med diabetesdiagnose. Når man bør måle avhenger medisiner, samt skal helst vurderes med behandler.
Sjekk kan bli spesielt relevant hvis du merker tørste, når man er syk, etter justeringer av insulin, eller når man føler at ligger høyt.
For flere blir langtidsblodsukker i tillegg et nyttig del av diabetesbehandlingen. Den målingen gir bilde av i grove trekk hvor stabilt glukosenivået har ligget over tid. Den tar ikke over for aldri vanlig kontroll hos personer som trenger det, samtidig vil den kunne skape viktig oversikt.
Tiltak som kan hjelpe ved forhøyet blodsukker
Hvilke tiltak du kan velge ved høyt blodsukker avhenger med behandling og hvor høyt blodsukkeret ligger. Derfor bør individuelle grenser bestemmes med lege.
Fysisk aktivitet kan bidra til jevnere glukosekontroll, samtidig er nødvendig å vite i hvilke situasjoner aktivitet ikke er riktig. Hvis man har høye ketoner, og opplever oppkast, bør du søke profesjonell vurdering.
Mat og livsstil ved høyt blodsukker
Kosthold spiller en viktig funksjon for blodsukkeret. Det handler ikke nødvendigvis at å kutte alt frukt, men å mengde. De fleste får fordel med regelmessige måltider, grønnsaker, egg samt umettede fettkilder.
Stivelse påvirker blodsukkeret tydeligst. Men kan kvalitet mat bety stor betydning. Mindre bearbeidede matvarer kan gi ofte langsommere økning sammenlignet med søte drikker. Usøtet drikke kan være et smart alternativ når tørsten kommer.
Hverdagsvaner handler i tillegg rundt stressmestring. Lite søvn og kraftig stress vil kunne bidra til at blir vanskeligere å styre. Små endringer slik som daglige gåturer kan gi bedre balanse over tid.
Når bør du kontakte lege?
Hyperglykemi skal tas riktig, særlig når det er svært høyt og oppstår sammen med tydelige plager. Personer med diabetesdiagnose bør følge en personlig sykedagsplan for ketoner.
Det kan være bedre å spørre diabetesteam før situasjonen forverres enn å vente unødvendig lenge. Spesielt hos diabetes type 1 kan mangel på insulin forverres alvorlig.
Gode rutiner for stabilt blodsukker
Å forebygge handler rundt å skape vaner som blodsukkeret holder seg jevnere. Det er gjerne praktiske grep gjentatt i hverdagen som sammen gir varig effekt.
Poenget bør være aldri null avvik, men heller tryggere forståelse. De fleste kan oppleve høye målinger innimellom. Dette viktigste er å hva du skal ta, når man bør sjekke igjen, samt når man bør søke helsepersonell.
Viktig å huske om hyperglykemi
Forhøyet blodglukose blir vanlig hos personer med diabetes type 2, og tilstanden kan tas på alvor. Kjente tegn kan være hyppig vannlating, samtidig vil mange oppleve svake tegn. Derfor er oppfølging tryggende.
De grepene handler vanligvis om å behandlingsplanen, drikke nok vann, velge balansert, holde seg i bevegelse, måle blodsukkeret samt kontakte behandler dersom målingene ikke blir mer stabile. Ved alvorlige plager som sterk sykdomsfølelse, skal du få akutt profesjonell vurdering.
Med rutiner vil mange kunne hyperglykemi håndteres bedre. Dette gir mer stabil egenmestring samt vil kunne redusere sannsynligheten for senere komplikasjoner på sikt.